Kurs som gir utvikling for alle i DOT

Lærekreftene er høgskolelektorene ved Høgskolen i Akershus, Marit Hartviksen, Anne Eikeland og Tron Inglar. Sistnevnte er i ferd med å avslutte sin doktorgrad i pedagogikk, mens de to førstnevnte har hovedfag i yrkespedagogikk. Eikeland er tannpleier i tillegg, og underviser også ved tannpleierutdanningen i Oslo. Institutt for samfunnsodontologi er også sterkt inne i bildet, ved siden av gjesteforelesere innen blant annet ledelse.

Tidende møtte høgskolelektorene Marit Hartviksen og Anne Eikeland, for å høre litt mer om hva dette kurset går ut på, og om erfaringene fra første gang det ble holdt.

– Hvem er kurset i folkehelsearbeid beregnet på?

– Dette er et kurs for ansatte i Den offentlige tannhelsetjenesten, der vi tenker oss en lik fordeling mellom de tre yrkesgruppene. Sist gang var deltakerne 15 tannleger og 7 tannpleiere, men nå inkluderer vi tannhelsesekretærene også. Det er riktig og viktig, for hvis man skal få til endringer på arbeidsplassen må alle gruppene være med. Da blir det en helhet, og man kan diskutere gjennomgripende hvordan man skal jobbe med forebyggende og helsefremmende tiltak på en måte som involverer alle på arbeidsplassen. Og hvis man er opptatt av resultater, slik tannhelsetjenesten er, må alle trekke i samme retning. Det er også en forutsetning at alle forstår hverandres perspektiver og hvordan de andre tenker, og får en forståelse av at alle er betydningsfulle og like viktige.

– Hvordan fungerte det å ha felles kurs for tannpleiere og tannleger sist gang?

– Vi opplevde at forventningene var litt ulike i utgangspunktet, men etter hvert som deltakerne vente seg til lærings- og arbeidsformen fungerte det godt.

En del av tannlegene særlig, hadde forventninger om at de skulle få mange forelesninger i samfunnsodontologi. Det var antagelig med bakgrunn i at kurset på sett og vis er en gjenopptakelse av det gamle Bygdøy-kurset, som hadde hovedvekten sin der. Men dette er ikke en ren videreføring av det som ble avsluttet i 1993. Det vi tilbyr nå inneholder riktignok en del samfunnsodontologi, men tar vel så mye opp temaer som læring, utvikling, endringer, konflikthåndtering, kommunikasjon og veiledning. Mye dreier seg om det mellommenneskelige samspillet mellom kolleger, mellom tannhelsepersonell og pasient, og mellom tannhelsepersonell, pasient og pårørende. Her har de ulike deltakerne, på tvers av yrkesgruppene også, forskjellige erfaringer i ulike kontekster. Det er dette vi ønsker å få frem og utnytte, og det ser vi på som vårt kvalitetsstempel.

– Hvordan er kurset organisert?

– Vi skal ha fire samlinger på Høgskolen i Akershus, på Kjeller. I løpet av den første samlingen skal studentene dele seg i grupper, som skal arbeide med en oppgave, eller et utviklingsarbeid, som de velger selv. Hvem som havner sammen vil hovedsakelig avgjøres av den enkeltes interesse for et tema, slik at de som skal arbeide sammen brenner for det samme. Da kan det fort bli stor geografisk spredning, og en del av arbeidet må baseres på at man utveksler informasjon elektronisk over Internett.

– Hvilke temaer kan deltakerne velge når de skal skrive oppgave?

– Det kan variere veldig, og studentene står fritt. Vi oppfordrer til at de skal bevege seg ut av den vante hverdagen og gjerne finne temaer som inkluderer samarbeidspartnere utenfor klinikken. Man kan ta med et arbeidsområde fra hverdagen og la det bli en del av studiet. Mange av deltakerne i fjor var for eksempel opptatt av implementeringen av Tenner for livet.

Dette er et praktisk studium. Det handler om læring på arbeidsplassen og å bruke arbeidsplassen som læringsarena. Refleksjoner over handlinger står sentralt i læringsarbeidet. Hverdagen på klinikken skal tas med inn i studiet, der målet er å se den i et større perspektiv. Utfordringen ligger i å finne nye måter å tenke på.

– Er det et arbeidskrevende kurs?

– Det kan det være. Sist gang varierte det en god del fra person til person og fra gruppe til gruppe hvor mye arbeid de la ned. Noen gjorde mye mer enn hva man vanligvis forventer i et kurs som gir 15 studiepoeng. (Dvs. 1/4 års studium. Tre studiepoeng tilsvarer ett vekttall etter gammel ordning (red.anm.)).

– Vi stiller også krav til at studentene fører logg mellom samlingene, og at de er villige til å dele noe av det med medstudentene. Dette var uvant for mange innledningsvis, men etter hvert var det flere som sa at loggskriving ville de fortsette med også etter kurset. Noen er også blitt så inspirert at de har sagt at de vil gå videre og ta mer utdanning innen veiledningspedagogikk.

– Er kurset i folkehelsearbeid kommet for å bli?

– Vi kan ikke tro noe annet. Men i første omgang er det ikke bestemt mer enn at det skal gjennomføres nå for annen gang, forteller Marit Hartviksen og Anne Eikeland.